Noter og henvisninger mm.
















Jørgen Refsaas (1855-1943) var statsarkivar i Trondheim 1918-1925. Se bl.a. Arkivportalen og Personalet ved Statsarkivet i Trondheim

S T A M T A V L E


over


s l e k t e n   K L Ü V E R  i   N O R G E


utarbeidet 


av statsarkivar    J.   R E F S A A S












De originale oversiktstavlene finnes ikke. Nye er laget til nettsidene.


1. Forord


2. Slektsregistret  (Biografiene)


3. Oversiktstavlene og derefter


4. Bilagene





1. Forord


Da jeg efter Anmodning af Skibsreder Lorentz D. Klüver paatog mig at udarbeide en Stamtavle over den norske Slægt Klüver, gjorde jeg dette i den Tanke, at dette skulde være tilendebragt på forholdsvis kort Tid. Det viser sig imidlertid, at Arbeidet ikke var saa ligetil, som jeg havde tenkt, bl.a. blev jeg nødt til at føre en temmelig betydelig Korrespondance for at faa fat paa en Del personalhistoriske Data og for at faa samlet Billedstof fra ældre og nyere Tid. Slægten havde vistnok i lengere Tid havt sit Tilhold i Trøndelagen, men en del var dog spredt til forskjellige Steder, saa jeg ikke kunde finde de nødvendige Kilder idet herværende Statsarkiv.
Refsaas' fotnoter

Under Arbeidets fremadskriden blev jeg snart overtydet om, at en Stamtavle med bare Navne, Aarstal og Datoer vilde blive som en Benrad uden Kjød og Blod. Faar man derimod tilføiet Oplysninger om Forfedrenes Liv og Virke, bliver det noget ganske andet – da staar de forlengst Afdøde Medlemmer af Slægten ligesom levende for en, og da vil en Stamtavle bli en virkelig Slægtshistorie, som Slægten vil have Glede af. Hvis jeg havde nøiet mig med de tørre Data, kunde Arbeidet være afsluttet for lenge siden.


Siden Antikvaren Major L. D. Klüver for ca. et Hundrede Aar siden arbeidede med Slægtens Historie, hvilket nærmere omtales senere, vides ingen at have interessert sig for at faa istand en Stamtavle, før Kjøbmand J. W. Klüver under sin Skolegang i Trondhjem i 1850 Aarene tog fat derpaa. Han tog en Afskrift af Antikvarens Manuskript. Men paa Grund af at han i ung Alder blev optaget af et vidløftig Gaardsbruk og senere af en travel Forretningsvirksomhed, fik han ingen Anledning til at arbeide videre paa Stamtavlen. Han havde imidlertid den Glede, at hans Eldste Søn, Skibsreder Klüver, gjorde Alvor af at realisere Tanken om at faa Stamtavlen udarbeidet og trykt.


En anden af Slægten som interesserede sig meget for Stamtavlen, var afdøde Stationsmester Robert Klüver, Fredrikstad. Han havde gjennom mange Aar arbeidet med Slægtens Historie (og han skaffede mange Oplysninger tilligemed en hel Del Billeder).


En af Slægtens Kvinder, afdøde Fru Margrethe Wangberg født Lund, har meddelt mig flere interessante Oplysninger og laant mig adskillige Billeder af Slægtens Eldre Medlemmer. Som født og opvokset paa en af Klüver-Slægtens Gaarde, Bunes i Verdalen, sad hun inde med mangt og meget fra gamle Dage.


Lendsmand Aglen, Fosnes, har ligeledes bestaaet mig med Oplysninger og Billeder. Ligeledes maa jeg nevne Johan Wilhelm Klüver Statistiker i Livsforsikringsselskabet  ”A/S Fram”, Kristiania, som en særdeles interessert Medarbeider, idet han bl. a. har skaffet mig om og Billeder af sine Foreldre og søskende.


Desuden har flere udenforstaaende ydet mig værdifuld Bistand, nemlig Riksarkivar Koren, Amanuensis W. Rasch og Kommunearkivar Finn Grøn, Kristiania, Frøken Hermandsen Assistent ved Statsarkivet i Bergen, Biblioteksassistent Ronander hersteds, og Oberstløitnant J. C. W. Hirsch Underarkivar ved Riksarkivet i Kjøbenhavn.


Universitetsbiblioteket i Kristiania og Videnskabsselskabets Bibliotek hersteds, har vist mig megen Imødekommenhed ved at laane mig de Bøger og Karter, som kunde tenkes at være til Nytte under Arbeidet. 


Det svenske Riksarkiv i Stockholm har vist mig den samme Imødekommenhed med at skaffe mig Afskrifter af de der beroede Dokumenter vedkommende forskjellige Personer af Navnet Klüver. Til alle, baade nevnte og unevnte
som paa en eller annen maade har ydet mig sin Bistand, vil jeg herved aflegge mine ærbødige og hjertelige Tak.

x) Det er antagelig  rettskrivningsreformen av 1907 som Refsaas her viser til. Se også Wikipedia
Som det vil sees, er den gamle Ortografix) benyttet i Stamtavlen. En Del af denne var nemlig færdigskrevet før Forandringen og jeg har ikke havt Tid ellet Anledning til at foretage nogen Omskrivning. Slægtens Medlemmer for hvem Stamtavlen er bestemt, vil formentlig kunde tilegne sig Indholdet, selv om den gamle Skrivemaade er brugt.


Idet jeg nu overgiver Stamtavlen til Slægten, maa jeg bemerke, at den langtfra er fuldkommen, som jeg skulde ønske, men dermed er det dessverre intet at gjøre, da Arbeidet nu af flere Grunde maa afsluttes.
Grunden til Forsinkelsen maa for en vesentlig Del føres tilbage til et Forsøk paa at revidere en gammel Familiehistorie om Forbindelsen med den norske Stamfaders Forfedre. (Se Indledningen side 4.)

Til Slutning vil jeg udtale mit Ønske om, at Stamtavlen trods dens Mangler maa blive til Hygge og Glæde for Slægten, at den maa tjene til at knytte Slægtens Medlemmer sammen, og at den maa blive en kraftig Drivfjær for alle til at holde Slægtens gode Traditioner oppe fra Generation til Generation fremgjennem Tiden.


Det havde selvsagt været interessant om man havde kunnet faa opklaret Forbindelsen mellem de paa de forskjellige Steder værende Grene af Slægten fra den eldste kjente Bærer af Navnet og til nærværende Tid. Men et slikt Arbeide kan ikke udføres uden Studier i Arkiver og Biblioteker paa de Steder, hvor Slægten har været bosat. Det vilde imidlertid blive et vidløftig og vanskelig Arbeide, om det i det hele tat var mulig, og det ligger jo ogsaa udenfor den egentlige Opgave: Stamtavle over Slægten Klüver i Norge.


Refsaas
Trondhjem




Stamtavlens oppbygning

Stamtavlen begynner med Klüverfamiliens norske stamfar Johan Wilhelm Klüver (1652 - 1739) som Refsaas har gitt kode 1A, der det første tallet er et løpenummer og påfølgende bokstav betegner generasjonen. Stamfarens eldste barn som også heter Johan Wilhelm Klüver, har fått kode 2B1 der 2 er løpenummer, B betegner neste generasjon og siste tall 1 viser til at denne person er eldst blant stamfarens barn. Deretter følger 3C1, Anna Dorothea Klüver, som er eldste barn av 2B1. Siden 3C1 er en datter, er hennes barn ikke gitt egne koder i familiehistorien, da disse barna ikke fører Klüvernavnet videre. Neste person med kode 4 C2, Ulrik Ferdinand Klüver, er en yngre bror av 3C1. Eldste barn av 4C2 er en datter med kode 5D1 osv.

I overensstemmelse med denne oppbygningen har jeg valgt å legge ut omtalen av hver person med egen kode som separat fil. Forhåpentlig vil linkene som hver person med kode er utstyrt med, gjøre det mulig å orientere seg i slektens oppbygning.

Foreløpig slektstavle:
Genera-
sjon:


A

1A1
Johan Wilhelm Klüver
(1652-1739)

B
2B1
Johan Wilhelm Klüver
(1689-1755)
(barn: 3C1, 4C2, 9C3 og 12C4)
13B2
Johan Christopher Klüver (1691-1753)
(barn: 14C1-18C5)
19B3
Engel Dorothea Klüver (1694-1772)
20B4
Jacob Ludvig Klüver
(1697-1749)




C
3C1
Anna Dorothea Klüver
(1718-1757)
4C2
Ulrik Ferdinand Klüver
(1721-1789)
(barn: 5D1, 6D2, 7D3 og 8D4)
9C3
Christian Wilhelm Klüver
(1723-1800)
(barn: 10D1 og 11D2)
12C4
Berethe Catharine Klüver
(17..-før 1764)


14C1
Johan Christopher Klüver (1721-  etter 1753)
Fredrik Wilhelm Klüver (1725-1725)
16C3
Elen Klüver
(1725-1725)
17C4
Barn, navn ikke  innført i kirkeboken
(17??-1727)
18C5
Birgitte Elizabeth Klüver (1729-1765)

21C1
Elen Klüver
(1722-1754)














D
5D1
Christiane Wilhelmine Klüver
(1753-1796)
6D2
Johan Wilhelm Klüver
(1759-1759)
7D3
Christian Frantz Harboe Klüver
(1761- (død ung))
8D4
Othmar Ferdinand Schlippenbach Klüver
(1764-1781)
10D1
Johan Andreas Klüver
(1767-1828)
11D2
Anna Ursulla Klüver
(1776-1850)








E








F








G








H